Av: Nils Magnus Næss
Det var en utrolig fascinerende og intens forestilling de frammøtte i Nicolai-kirken på Granavollen fikk overvære søndag, da Juni Dahr gjestet kirken med sitt spill om Jeanne dʼArc.
Et enkelt ubleket lerret, noen te-lys og en stol. Ikke mye kulisser, men nok i massevis sammen med Juni Dahrs spill, som lett akkompagnert av fløyte, trollbandt den fullsatte Nicolai-kirken søndag. Her trengtes ikke flere kulisser. Tilskuerne ”så” likevel omgivelsene tydelig til envher tid.
Så tydelig satt ”bildene” og så intenst var spillet, at da Juni Dahr i en scene fortalte at det var så stille der Jeanne dʼArc var, at man kunne høre gresset gro, så kunn man det i den dveldende pausen som fulghte.
Lik sin rollefigur, Jeanne dʼArc, gir også Juni Dahr alt i denne forestillingen.
Søndagens forestilling var den første i Norge etter en turné i Baltikum, og Juni Dahr kunne etter spillet fortelle at stykket hadde hatt en helt spesiell virkning på folk der borte.
Et folk som sjøl i en tid har stått på egen overbevisning, til tross for trusler, og som nå ser resultater av folkets mot og offer.
Men, også på forsamlingen i Nicolai-kirken, så stykket ut til å ha en sterk virkning. Nærheten til spillet og skuespilleren; folk satt på gulve helt fram mot ”scencen”, gjorde at man ble revet ekstra med.
Til sist må det dessuten nevnes at med dette spillet kom Nicolai-kriken og dens interiør og akustikk virkelig til sin rett. ” Jeanne dʼArc” er et kirkespill, og er bevisst lagt opp til å utnytte den virkningen en kirke som Nicolai-kirken har.