Markens Grøde er en kjempe i norsk litteratur. Knut Hamsun fikk Nobelprisen i 1920 for sin roman om nybrottsmannen Isak som søker eget land i nord og Inger med hareskåret som kommer gående til ham over fjellet. Sammen skaper de to et liv og bygger gården Sellanraa.

Visjoner Teaters versjon av Markens Grøde spilles i låver. I Yngve Sundvor‘s adapsjon og regi er Juni Dahr og Gard B. Eidsvold som Isak og Inger i sitt rette element her. Forestillingen framhever beskjedenhet og ydmykhet: Man må plante frøet før man kan høste. Metaforen refererer også til forholdet mellom to mennesker og deres kjærlighet. De velger hverandre igjen og igjen og vet at ingenting vokser med mindre arbeid og tid er blitt investert i det.

Markens Grøde ble laget i 2005 og hadde premiere under åpningen av Festspillene i Nord-Norge. Siden 2006 har forestillingen vært på «låveturne» nesten hver sommer og har blitt sett av over 27000 personer.

Markens Grøde har også spilt ved Västanå Teater i Sverige og til Teremiski i Bialowieski forest park Narodowy i Polen.

————————————-

Growth of the Soil/Markens Grøde was created in 2005, opening at The Arctic Arts Festival in Harstad. Growth of the Soil has toured all over Norway since 2006 and has been seen by approximately 26 000 persons, many inhabiting remote places in Norway.

Growth of the Soil is a giant in Norwegian literature. Knut Hamsun received the Nobel Prize in 1920 for the novel about the pioneer Isak seeking his own land up north, and hare-lipped Inger, walking to him over the mountains. Together they create a life, establishing the farm and the family called Sellanraa.

In Yngve Sundvor‘s adaptation and direction, Juni Dahr and Gard B. Eidsvold play Isak and Inger in their right element: The performance is shown in barns only . Visjoner’s version of Growth of the Soil emphasises humble values: One has to plant the seed before one can harvest and fill the barn. The metaphor also refers to two persons’ life spans and their love of one another, making them choose and invest in each other over and over again –  knowing that nothing grows unless work and time has been invested in it.